454 casull og en giraff

 

 

 

  Gerhard forteller att noen av de gamle i en flokk starter og skille ut en sterk lukt som lukter som terpentin. Han forteller at når de skyter Giraff for kjøttet sirkler de alltid rundt et dyr for og være sikker på at det ikke har startet og skille ut denne lukten. I disse tilfellene setter terpentinlukten seg i kjøttet og det er kun egnet som dyrefor.
Det begynner og gå mot lunsj og mine utrenede øyne begynner og bli slitne av og stirre inn i tett bush. Vi krysser av og til spor etter Bøffel og Gerhard visker at noen av de er rimelig ferske.
Så følger vi Sebra spor i håp om at de leder til Giraff, men de leder til Blue Wildebeest i stedet, som vi så klart tramper rett på all den tid de har verdens beste kamuflasje. I et øyeblikk er bushen tom for dyr og i neste sekund spretter det frem en 270kg Wildebeest bakom hver en kvist med sin myke snøfting. Av alt jeg har jaktet er det ingenting som går opp mot en Wildebeest når det gjelder og forsvinne i terrenget. Jeg har stått og sett Blue Wildebeest løpe av gårde for så og stoppe opp 100 meter borte og hvis jeg da har tatt øynene fra de et sekund er det kul i hel... og få øye på de igjen.
Så en stund har vi hele dyrehaven foran oss. Sebra løper sammen med Wildebeestene som igjen tar med seg noen Kuduer og Impalaer, dette blir vanskelig!! .
Bestemmer oss for og dreie av for og komme ut av den leie situasjonen. Det er umulig og komme inn på uoppmerksomme dyr på denne måten, når vi går og dytter dyr foran oss.

Har kommet oss ut av det nå. En Grey luri "galer" men det får så være. Her er vegetasjonen tett og vi går inn og ut av elveleier som nå i vinterhalvåret bare er tørre kanaler med busker rundt. Gerhard gjør brått tegn til at det er noe foran. Sporfinneren og Ben blir igjen. Gerhard og jeg kryper litt frem. Gerhard peker og peker men jeg er ikke kar om og se noe. Giraffene han øyensynlig ser skal ikke være mer enn 100 meter lenger fremme. Ikke gjør det noe at jeg ikke ser de ennå for det er for tett og skyte, men det irriterer meg at det ifølge Gerhard står fire til syv dyr på 900-1500kg 100 meter fremme og ikke på tørre møkka om jeg kan se dem.
SÅ... vokser de frem. en kalv har pisket bort noen fluer og plutselig trer konturene frem. Sakte kan jeg skjelne konturene av et par til. En liten okse og en ku. Ser meg tilbake og ser Ben gjøre rare grimaser til meg. tydelig at han diskret prøver og fortelle meg noe, men det går meg hus forbi. Ser mest ut som om han imiterer en okse.
Vi har ikke noe annet og gjøre enn og vente. Grunnen til at vi ikke for lengst er oppdaget er at vi kom opp den grunne elveleia men lenger enn dette kommer vi ikke.
Tjue minutter går og jeg har sett et dyr til. En større Giraff okse som beiter litt til høyre for oss. Gerhard indikerer at den er ok men at vi bare skal smøre oss med tomodighet for og se om de vil blottlegge seg noe mer når de beiter videre. Så skjer det som ikke skal skje!! Midt inn i vårt perfekt planlagte bakhold tråkker et intetanende vortesvin inn. Mellom oss og Ben blir den stående. Det er bare en liten tass og takk og lov for det, hvis ikke hadde det vært full furore allerede. Tassen derimot er ikke helt sikker på hvordan han skal gripe an saken og blir stående dønn stille. Da ser jeg også hvorfor Ben desperat har prøvd og mime oss en beskjed. Han mimer en Bøffel, så klart! og de står 70 meter unna oss som en svart klump innimellom noen trær.

De har sett Gerhard og meg komme og holder øye med oss, men Ben og sporfinneren som har smøget seg inn i etterkant har de ikke oppdaget.
Ikke noe og gjøre med det. Bøffel som ikke er skadet utgjør ingen trussel for noen av oss selv om jeg akkurat nå er glad for at jeg har "Casullen" og ikke et Canon videokamera som Frank er bevæpnet med!

Oppdaget!!
Grisen har fått nok og løper tilbake samme vei som den kom. Høylytte ubekvemlyder tiltrekker seg Giraffenes oppmerksomhet og noen sekunder er alt bare hals og bein der ute. Giraffene deler seg i to grupper og nå teller jeg syv stykker, derav en "rugg" med mørk rygg. Ruggen og et par små okser tar av til høyre mens resten drar til venstre for oss. Gerhard smiler og rister på hodet. Ku, kalv og noen småokser har stoppet opp etter et par hundre meter og ser seg tilbake. Gerhard og jeg rykker tjue meter frem til en frodig busk og setter oss og avventer. Ikke mer enn et minutt går og nå skjer det!!
Giraffene som løp ut på høyre side kommer tilbake i full galopp og passerer oss på ca 70 meter. Sist kommer "ruggen" og den er svær!! ser ut som om den "flyter" fremmover i "slow motion" , men den lurer ikke meg. Jeg har lest at toppfarten er ca 50km/t så den får bare løpe!. Akkurat i det ruggen passerer, gjør den noe som er totalt uventet, men som likevel er ganske vanlig for dyr som vet at det er fare, men ikke har fått identifisert faren via lukt. Den bråstopper helt åpent på ca 70 meter og vender seg noen få grader opp mot oss. Vi sitter inne i krattet så det er ikke lett for den og sortere ut hva vi er.
Jeg har allerede revolveren ute og leter etter en egnet åpning i krattet, uten og vise meg for mye frem. Jeg må opp i knestående , men da får jeg også det perfekte "skyteskår".
Tiden renner ut, tre verdifulle sekunder er allerede tapt. Holdet er langt men når undercut siktene på 7.5" løpet "liner" opp med bogbladet på Giraffen er jeg sikker. Føler meg uvanelig rolig og stø som et fjell!!
Hanen er på vei og jeg kan i slow motion se hodet på Giraffen svinge tilbake. Hører kulen slå inn og er oppe på bena i samme sekund. Giraffen er på vei og jeg er klar igjen med spent hane. Følger på som i en haglesving og avslutter med et skudd en halv meter foran Giraffen på ca 100 meter. Igjen er det ingen tvil om at det er et treff. Etter 60 meter fra det første skuddet faller, vakler den og etter 80 meter går den i bakken så støvføyka står!! løper bort og setter et fangst skudd i nakken på den. Kjenner meg opprømt og glad men på samme tid rolig.

calibros