Bukken
lar ikke vente på seg. Han kommer ut fra buskene, snur seg og
stopper opp med brystkassa mot meg, bare noen få grader vinklet.
Hei ! hva med og presentere bredsiden ?. Nei dette er hva jeg får,
frontskudd eller ingenting! Han står med høyt hode og
værer, jeg vet at det bare er sekunder igjen, høyst fem.
Jernsiktene er grove men jeg legger dem litt til venstre og skviser.
BOOOOM,
skuddet går og jeg vet jeg har gjort mitt, dvs siktebilde
og avtrekk var bra, men 70 meter er langt og i motsetning til en
kikkert er det vanskelig og se "treffet" i rekylen. Bukken
setter av gårde i vill fart inn i bushen. Så ingen skudd
reaksjon og tvilen treffer meg som en slegge! Faen skulle ikke ha
skutt, skulle ventet på en bedre sjanse, skadeskyting!!, ble
jeg for heit!. Det farer kun negative tanker gjennom hodet.
Selvtilliten jeg har følt
i hele sommer etter og ha skutt jegerprøven stående
gang på gang feilfritt er som blåst bort.
Dette er jakt og jeg kan
ikke gå bort og lappe hvis det er et dårlig skudd. Pierre
spør og jeg sier som sant er, det så perfekt ut men....
Vi trasker bort til der hvor bukken stod. Ikke en dråpe blod.
Vi leter og leter men ingenting.
Tiden snegler seg av gårde,
har mest lyst til og begynne og løpe på måfå
på kryss og tvers for og finne den, men besinner meg og slapper
av. Følger den 100 meter før vi mister sporet. Pierre
spør meg igjen, han begynner tydeligvis og tvile.
Jeg bestemmer meg! Har spilt
av alt i slow motion, alt så perfekt ut. Den er truffet, sier
jeg. Dermed er hodet lagt på blokken. I Afrika er regelen:
Ser man at dyret er påskutt eller finner blod betaler man
for dyret uansett om man finner det eller ei. Ved og si at det er
truffet er 4000 kroner på vei ut av lommeboka, men jeg er
i hvert fall sikret et langt ettersøk. Ett dyr bjeffer!!
og setter av gårde, Vannbukk sier Pierre og vi halser etter.
Det var like i nærheten
så det har tydeligvis hold seg skjult helt til vi kom for
nær. Pierre bråstopper, 50 meter inne i tetta ser jeg
den karakteristiske hvite ringen i baken på en Vannbukk. Røsker
opp FA`n, spenner hanen og sikter. Ser bare rumpa, men det er ikke
noe problem for 378 gr kula. Er det det samme dyret ? Jeg ser på
Pierre og han bare løfter hendene oppgitt.
Umulig og si om det er det
påskutte dyret, det var jo opprinnelig syv dyr. Ikke faen
om jeg skal sende en kule opp i baken på et dyr før
jeg er sikker på at det er det riktige dyret.
Avgjørelsen blir
tatt for meg da plutselig vannbukken foran meg klapper sammen og
er dødt!!!!!. Løper bort og i det jeg kommer bort
får den en rykning, jeg gir den et skuddet i nakken. Jeg er
så glad at jeg tar helt av!
Calibros
|