Trackeren ser en skade på en Impala, venstre ben er knekt i kamp. Skyter den bakfra med 444 implaen går rett ned uen en krampetrekning. Kulen blir senere funnet foran i dyret

calibros

Gunnar har svikta oss,han stappa contenderen nedi årdals sekken og dro fram denne vandre kjeppi
men en grom oryx ble det i hvertfall.

Igjen så sniker vi oss rundt blant torner og tett kratt. Johannes går først, deretter Fredrik og til slutt meg Johannes finner spor og vi går forsiktig innover. Etter 30 minutter med sporing, kan vi høre dyra. Det er en fantastisk tilpassning Wildebeestene har, de enser ikke torner og der hvor klærne mine blir skjært i stykker, rusler de rundt som ingenting.

Wildebeestene kommer imot oss. Vi setter oss ned og etter 15 minutter med venting er de 15 meter unna oss, det er fantastisk spennende. Så begynner dyra å bli urolige, vi er oppdaget, de kaster seg rundt og baner vei i tornekrattet.

Nå følger nye 2 timer med sporing for å komme innpå pånytt. Igjen går vi sakte fremover og vi er på ca 70 meter avstand. Fredrik bruker kikkerten og finner et riktig dyr, peker det ut og jeg skyter.

Wildebeestene skjærer av gårde, bommet jeg? Johannes begynner å lete rundt. Etter 3 minutter kommer han med et lite tørt blad med en farge forskjell på, dette forteller Fredrik meg er blod. Deretter begynner Johannes å gå rundt, han finner sporet av dyret og deretter begynner vi å gå. Etter 20 meter er det merker etter et lungeskudd, jeg begynner å finne roen.

Vi setter oss ned og venter etter 45 minutter går vi frem og Wildebeesten ligger der hvor Johannes bringer oss.

KRISTIAN