Bukken lar ikke vente på seg. Han kommer ut fra buskene, snur seg og stopper opp med brystkassa mot meg, bare noen få grader vinklet. Hei ! hva med og presentere bredsiden ?. Nei dette er hva jeg får, frontskudd eller ingenting! Han står med høyt hode og værer, jeg vet at det bare er sekunder igjen, høyst fem. Jernsiktene er grove men jeg legger dem litt til venstre og skviser.

BOOOOM, skuddet går og jeg vet jeg har gjort mitt, dvs siktebilde og avtrekk var bra, men 70 meter er langt og i motsetning til en kikkert er det vanskelig og se "treffet" i rekylen. Bukken setter av gårde i vill fart inn i bushen. Så ingen skudd reaksjon og tvilen treffer meg som en slegge! Faen skulle ikke ha skutt, skulle ventet på en bedre sjanse, skadeskyting!!, ble jeg for heit!. Det farer kun negative tanker gjennom hodet.

Selvtilliten jeg har følt i hele sommer etter og ha skutt jegerprøven stående gang på gang feilfritt er som blåst bort.

Dette er jakt og jeg kan ikke gå bort og lappe hvis det er et dårlig skudd. Pierre spør og jeg sier som sant er, det så perfekt ut men.... Vi trasker bort til der hvor bukken stod. Ikke en dråpe blod. Vi leter og leter men ingenting.

Tiden snegler seg av gårde, har mest lyst til og begynne og løpe på måfå på kryss og tvers for og finne den, men besinner meg og slapper av. Følger den 100 meter før vi mister sporet. Pierre spør meg igjen, han begynner tydeligvis og tvile.

Jeg bestemmer meg! Har spilt av alt i slow motion, alt så perfekt ut. Den er truffet, sier jeg. Dermed er hodet lagt på blokken. I Afrika er regelen: Ser man at dyret er påskutt eller finner blod betaler man for dyret uansett om man finner det eller ei. Ved og si at det er truffet er 4000 kroner på vei ut av lommeboka, men jeg er i hvert fall sikret et langt ettersøk. Ett dyr bjeffer!! og setter av gårde, Vannbukk sier Pierre og vi halser etter.

Det var like i nærheten så det har tydeligvis hold seg skjult helt til vi kom for nær. Pierre bråstopper, 50 meter inne i tetta ser jeg den karakteristiske hvite ringen i baken på en Vannbukk. Røsker opp FA`n, spenner hanen og sikter. Ser bare rumpa, men det er ikke noe problem for 378 gr kula. Er det det samme dyret ? Jeg ser på Pierre og han bare løfter hendene oppgitt.

Umulig og si om det er det påskutte dyret, det var jo opprinnelig syv dyr. Ikke faen om jeg skal sende en kule opp i baken på et dyr før jeg er sikker på at det er det riktige dyret.

Avgjørelsen blir tatt for meg da plutselig vannbukken foran meg klapper sammen og er dødt!!!!!. Løper bort og i det jeg kommer bort får den en rykning, jeg gir den et skuddet i nakken. Jeg er så glad at jeg tar helt av!

Calibros